fatcamp

Onsdag 23. mars satte brødrene Blafre og Storeulv seg på flyet til Tenerife, på oppdrag fra den tyske klesprodusenten GORE BikeWear og RunningWear.

 
GORE:
Store i Tyskland, på sykkel og løpetøy, selges over hele verden. Mest kjent for membranene Gore-Tex og Gore-Windstopper.
Men, også:
Alle mobiltelefoner har en liten bit Gore membran i seg der overgangen blir gjort fra analoge til digitale signaler.
De produserer kabelmembraner i alt fra elektronikk til bremseslanger i jagerfly.
Legeindustri, hvor feks. barn som blir født med såkalt hull i hjerte får opperert inn en paraplylignende trakt av Gore membran.
Gore er virkelig en spennende og stor industri med mange nyanser.
 
Ingen av oss hadde vært på denne vulkanøya før, og det var et flott syn når Spanias høyeste fjell, Teide på 3717 moh, steg opp av Atlanterhavet ved innflygning.

Teide.

Vi bodde på et stort allinclusive hotell på vestsiden av øya. Fri mat og drikke i alle nyanser, hele uken!
Krever disiplin av øltørst norsk ungdom når krus på krus med San Miguel kommer seilende uten at det koster en pesetas!
Koffertene våre inneholdt kun badebukse og hverdagstøy...
Sykler, hjelmer, sko, briller og alt av tøy ble suplert av Gore.
Kun det beste av det beste! Giro hjelmer, Oakley briller, Gaerne/Asics/Innov8 sko og ikke minst, de råeste syklene fra Cannondale og Pinarello!!!
Alt lå til rette for en uke med toppscore hele uken!

Og det gjorde den!!!!


Bassengområdet på hotellet.
 
Oppdraget  var å ta bilder for ordrebøker, kataloger, bannere og kalendere og annet reklamemateriell for 2012 kolleksjonene av løpe og sykkeltøy.
Vi ble stasjet opp med fancy tøy, og skysset rundt omkring på hele øya for bildetagning.
Et crew bestående av fotograf (Jan, svensk), art director (Neil, brite), ansvarlig redaktør for katalogene (Kim, amerikanerinne), hennes sekretær (Claudia, tysk) og tidvis Gore sin hovedkontakt i spania (Jordie, spansk), pluss varierende mengde av andre modeller og guider fulgte oss i biler og på tur.
Vi løp og syklet opp ned fjellsider, terreng og landevei, i tropeskog, under Teides topp, langs klippene ved kysten, serpentiner bakker opp og ned, ørkenlandskap med svart lava.....
Jeg nekter å tro det er mulig å se mere av Tenerife sin voldsomme varierete natur på en uke!

StoreUlv på vei gjennom lavaen rundt Teide.

Noen dager ble lange, med avreise i nattens mulm og mørke for å rekke en bestemt lokasjon for bilder i soloppgang eller morgentåke. Holdt på hele dagen til solen var gått ned igjen.
Vi hadde ingen dager helt fri, men et par formidager og ettermiddager hadde vi alikevell for oss selv.
Da ble det turer i beste FatCamp ånd, med mengder av tid på terskel, knising og godt humør.
Langtur på helrå Pinarello Kobh og Dogma sykler. Ca 75 km og 2400 høydemeter er et av høydepunktene.
Toppspekka Pinarello's gjør noe med følelsene! Ikke bare ser det helt rått ut, men de var så innst inne granskauen gode! Kompakte og veldig presise. We like!!!

Fet og bratt utforkjøring!

Et annet høydepunkt var å sykle opp til Teide fra kysten, mørkt da vi startet og nesten 2000 høydemeter fordelt på 40 km. Ikke en meter flatt fra hotellet og opp!
Tror det ga autentiske bilder av slitne syklister da vi nådde fotografen på toppen:)
Også moro med fete heldempede Cannondale mtb sykler som vi virkelig fikk testet i noen herlige bowls på østkysten, stor høyde og stor fart!


StoreUlv i action på shoot.

Pauser imellom ble tilbrakt ved og i poolen, og på de mange barene som lå i hotellet.
Sosiale middager på kveldens buffet, hvor vi var de siste til å forlate restauranten hver kveld.
Det har rett og slett vært en fantastisk uke, og de som sier at modelljobbing er slitsomt, de juger!


Hardt liv som modell!!

Det har bare vært lek og moro, omgitt av fantastisk natur, hyggelige, positive og veldig engasjerte mennesker med like interesser.
Vi dro hjem et par dager før de fleste andre av crew og modeller, det var en herlig gjeng som tok farvell med oss på hotelltrappen.
Vi takker for nå, og håper virkelig vi får muligheten igjen, for det har vært en BRA uke!
Som briten Neil så billedlig skjønt sa det; "It's been doule fucking great!"
 
Det blir spennende å se resultatet når det kommer fra trykk!

På tide å lande litt etter så mye oppmerksomhet! Og overgangen blir stor fra flere og tyve grader med sol, til snø og minusgrader.
Vinterens siste skiutfordring går av stabelen til lørdag, med N3 på Norefjell.
Blafre stiller, og vi får se om vi ser sportslagerdrakta på skjermen da det blir sendt på tv!
Lykke til mot verdenseliten i maraton-langrenn!
 
Hilsen Bror Blafre og Bror StoreUlv

Noen flere bilder:

Rå utsikt og ræva asfalt!


Fotograf og Teide i soloppgang.


Vei gjennom lava.


Syklene.

Bikja i bakken:-)


Nice utsikt!


Alltid moro:-)


Øl og kaffepause halvveis (glemte mat så det ble en stopp til underveis:-)


Masca


StoreUlv på vei opp fra Masca.


Ulven på vei opp på Teide tidlig en tirsdags morgen.


Ulven med soloppgang over Teide.


Blafre i fint driv.


Fantastisk variert natur!


Vakkert!


Soloppgang fra Teide.


StoreUlv ser lyset:-)


MTB shoot på Teide.


FatCampere med "arbeidsgiverne"


Micaela foran Teide (genau, yes darling)


Teide


Fornøyd ulv!







StoreUlv rapporterer fra helgens skirenn:

Fasinerende renn på lørdag.....
Turen opp på fredag, middag og de beste rammer for å lykkes og trives, med et topp opplegg fra Oslo Sportslager.
Skramstadsetra er helt ideelt som losji for langrenns-birken.
 
Våknet litt brått av en ivrig bror som var i skidressen før klokka slo 05.00.
Maten smakte, men var lei å få ned.
På stadion 1,5 time før start, sto og frøs da jeg var litt kjapp og sendte avgårde varmt tøy med transporten væl tidlig, gledet meg til å komme avgårde for å få varmen.
Starten gikk for meg, fem minutter etter racerne WB og Blafre i elite og FIS marathon -cup.
Bra feste, fint tempo, men stiv i rygg og mage kun etter få km.
Tenkte teknikk og delmål, men magen var full og hodet var besatt av en liten negativ stemme som manet på om dårlig grunnlag, for tjukk, gamle ski, for trang lue, sist i fatcamp, overgangsalder og kvise på rompa....
 
HERREGUD, hvor fasinerende hjernen er satt sammen.
 
Kraftig vind og fokksnø, gjorde at selv vi i pulje 1. hadde lite spor å gå i over deler av fjellet.
Trått føre gav godt feste, men følte jeg gikk i motbakke i 54 km!
Største nedtur nr. 1 kom med kramper da det sto igjen 32 km... Pokker og da!
Største nedtur nr. 2 kom da jeg snublet i egne ski i siste matstasjon og lå så lang jeg var i snøen som var dynket av saft, sportsdrikk og lefser. Flaut og gjør en sint ulv helt rasende....
Største nedtur nr. 3 kom siste 20. km da skiene mine streiket og ble vrange. Feste i massevis, men måtte ut mellom sporene for ikke å bli kjørt ned i nedoverbakkene. Tok knekken på alt som var igjen av ståpåvilje og følte jeg labbet i mål på 3.23.

Bilder lånt av marathon-photos.com: StoreUlv, WB og Blafre.
 
Men, så står jeg der i målområde.
Får varm suppe og masse godt i munnen. Været er helt fantastisk, det er verdens største skirenn!
Møter veldig mange gamle kjente, sikker på jeg så hele startfeltet fra norgescupen i terrengsykkel fra 90 tallet.
Det er 17.000 som vil fortelle sin unike historie fra denne dagen. Nær døden opplevelser, kramper, møter med veggen, dårlige ski, gode ski, stavbrekk, you name it!!!
Det er et skyhøyt lydnivå på bussen ned fra stadion, i matkøene, i garderobene og ute i hallen.
Alle vil fortelle sin historie, de kjenner nødvendigvis ikke hverandre, men de må fortelle, få dele opplevelser og gjøre deres birken 2011 til en karamel de suger på høyt og tydelig, lenge lenge, helt frem til neste år.
 
Det var da jeg fikk det, omvendingen fra å ha vært negativ og hatefull, med de store spørsmålene og "hvorfor i H..... driver jeg med dette her!", til å se det bokstavelig talt fra andre siden.
Jeg gledet meg over livet der oppe på Lillehammer, egne prestasjoner, venners opplevelser, ukjentes fortellinger.
 
Det var bare en mann som vant rennet. Gratulerer! 
Min tid var ikke bedre enn at jeg klarer meg så vidt i pulje 1 også neste år. Tiden min hadde kun holdt til 2. plass i M65, men jeg ble nr. 84 i M30 .
 
Artig å høre fra WB ( 3.09 ) og Blafre ( 2.59 ) som gikk på tider jeg bare kunne drømme om, at de har hatt lignende opplevelse av rennet.
Opplevelsen ble størst etter målgang, ikke over egen prestasjon, men av totalen.
Birken 2011 var en flott opplevelse!
 
Gleder meg til neste år allerede! Selv om jeg mistenker av løpsutvilkingen min vil oppleves like j.... i 2012 som i 2011. Hurra!

Les intervju med Blafre på Treningsmagasinet.no

Blafre og Wattbror åpnet i dag skisesongen 2010/2011, og det på en fantastisk dag! Hvem skulle tro det ved avreise Drammen, som var badet i tåke og Strømsgodset supportere. På Eggevollen lå nysnøen tett på trærene, sola skinte fra en skyfri himmel og temperaturen lå på - 5-6 grader.

Både Blafre og Wattbror hadde trekt frem noen gamle "steinski", lett dekt med godt gammelt klister, så feste skulle ikke bli noe problem. Med et tynt lag Blå Ekstra var gutta klare for tur. I løpet av natten var det kommet 10cm. nysnø, noe som gjorde de nykjørte sporene til trikkeskinner. Oppover Svarthavna kunne man ha brukt "godskia", men greit å sparke igang sesongen på noe gammelt og trått:-) Noe småstein kan man nok fortsatt treffe på om man er uheldig.

Det ble avtalt rolig tempo første gang opp Svarthavna, men tempoet økte progresivt, og det ble konstantert at det ihvertfall var et drag i sone 3 når du glade gutter stod å hang over stavene ved Svarthavna.  4 ganger ble bakkene totalt forsert, og det var godt å kjenne på at det absolutt er litt å jobbe med fremover. Passer mildt sagt veldig greit at snøen og skiføret kommer alt nå, for tiden frem til januar trengs. Turen ble avsluttet med en tur-retur i lysløypa Eiksetra - Eggevolllen. Føret her også her rimelig bra, selv om det nok her var noe mer småstein og grasstuster.

Blafre gikk lett på årets første tur og følte teknikken var bra.

Wattbror likte seg i dag best utfor, og har konstantert at det må trenes litt mer fremover

Kondisjon og styrke må forbedres, teknikken må hentes frem og justeres, skiene må vurderes og smørekunnskapene må absolutt friskes opp!! Vi anbefaler alle å komme seg inn i marka! Kommende uke lover kalde temperaturer, så vi krysser fingre og ær for at skiføret holder seg!

Tirsdag var det igjen klart for fellestrening i Elvebyen. Etter omstendig planlegging av type økt, intervaller, rute og intensitet på mail hele dagen var det tre oppspilte FatCampere (TiM, StoreUlv og Blafre) som møtte opp utenfor Blafrebo ikledd "FatCamp-bunaden" tights og et bredt smil. Skravla gikk som vanlig i ett på oppvarmingen opp til Spiralen (vi var også så heldige av å ha med TH på oppvarmingen).

Kvelden økt var et godt gammeldags null-løp. Runden gikk på grusveiene på Spiralen som bildet viser og var ca 2,2 km lang. Det skulle løpes 3 runder og vinneren var den med minst avvik på tidene i forhold til første runde. Tempoet bestemmer hver enkelt selv, men siden en av grunnpilarene i FatCamp er å oppnå mye tid i rød sone ble det ikke holdt igjen på farta. Eneste regel er at det ikke er lov til å se på klokka underveis for å ta mellomtider slik at man vet hvordan man ligger an. 

Første runde fulgte Blafre og TiM hverandre som skygger og klokket inn på hhv. 8.29 og 8.30, mens StoreUlv kom inn rett etter på 8.36.

Andre runde var tetbildet det samme med Blafre rett foran TiM. Selv om første draget ble gjennomført med god kontroll kjenner man at man må presse betydelig hardere andre drag for å holde samma farta. StoreUlv trodde han hadde kontroll på tempoet og at kamphanene i tet pushet opp tempoet så han kom inn lenger bak denne runden. Tidene runde to ble igjen 8.29 på Blafre, 8.31 på TiM, mens StoreUlv kom inn på 8.43. Når det i ettertid viste seg at Ulven hadde jukset og tatt mellomtider underveis for å kontrollere tempoet var det en skikkelig skrell at han bommet såpass.

Runde 3 ble enda hakket hardere enn den forrige runden da beina begynte å merke kjøret. StoreUlv konkluderte nå med at disse mellomtidene var til mer forvirring enn hjelp så han løp hardt uten å tenke på tiden. I tet gikk det jevnt men mot slutten la TiM inn et støt i håp om at tempoet hadde vært litt saktere samt at han måtte gamble for å hente inn det tapte sekundet til Blafre i sammenlagt avvik. Tidene ble 8.24 på TiM, 8.25 på Blafre og StoreUlv, som denne gang ikke brydde seg om tiden, kom inn på 8.36 (det samme som første runden).

Totat avvik i forhold til første runde ble dermed 4 sekunder til Blafre og 7 sekunder til TiM og StoreUlv. Perfekt resultat med en vinner og ingen tapere (eller 2 tapere alt ettersom hvordan du velger å se det:-). Nok en veldig bra fellesøkt gjennomført og 0-løp er fortsatt helt konge!! Dette er både god trening og veldig inkluderende da formen ikke avgjør hvem som vinner.

Blafre rapporterer fra årets Kneskjælven:

Kneskjælven var som vanlig veldig moro!! Lett regn og veldig vått i skogen gjorde at forholdene var slik som det burde være i dette løpet. Kjedelig å være eneste FatCamper på start i år så her må vi skjerpe oss neste år. Var greit spent der jeg satt på bussen aleine uten noen å dempe nervene sammen med.

[Høyt tempo ut fra start. Bildet lånt fra Kneskjælvens hjemmeside]

Ut fra start var det som vanlig full spurt for å komme tidlig inn i første bakken. Startfarta har jo aldri vært noe problem så var topp 3 inn i bakken men roet det ned over toppen for å finne de beste o-trolla som kom litt lenger bak. Det var mange gode med i år så det var mye spisse albuer, armer og bein frem til første post som var spurtstrekket. Ble litt stress å skulle prøve å komme først så jeg roet det ned og bare fulgte rekka inn på posten.

 Videre gikk det jevnt en stund. Tempoet var ikke kjempehøyt så det var nesten en lang rekke til vi passerte ca post 6. Da ble det satt litt tempo og o-trollet Torbjørn Blom Hagen, friidrettstalent og Landfallhytta Opp-vinner Ferdinand Kvan Edman og jeg seig i fra de andre. Jeg hadde god kontroll på tempoet så var digg at vi ble færre og kunne løpe litt mindre stressende. For første gang følte jeg at jeg hadde ganske god kontroll på kart og veivalg hele veien. Jeg klarer selvfølgelig ikke å lese kartet like bra som o-trolla i høyt tempo så da det blir stort sett å henge på, men artig å kunne være litt mer på hugget inn på postene.

 Vi 3 ble liggende i tet frem til post 10 der vi ble tatt igjen av de antatt beste o-løperne (Stene og Løver). Det ble løpt kontrollert frem til andre matstasjon (post 12 av 21). Derfra hadde jeg ganske bra kontroll på orienteringen, så når de andre stoppet for å drikke (noe jeg slapp som løp med drikkebelte) støtet jeg videre mot neste post. Fikk en grei luke sammen med Kvan Edman, men når vi nærmet oss nest post og jeg måtte roe ned tempoet noe for å fokusere på kartet var igjen o-løperne oppe i ryggen vår. Derfra gikk det jevnt videre. Blom-Hagen bommet på en post og ble borte, så fra ca post 13 var vi 2 o-løpere, Kvan-Edman og meg igjen i tet. Det var mye bushing med mye lyng og myr siste halvdel så det var ganske tungt men heldigvis var ikke  tempoet veldig høyt.

Mot slutten prøvde jeg et par støt men alle hang greit med med. Over siste jordet kjørte o-trolla taktikk og delte seg på to forskjellige sporvalg. Jeg valgte å følge Stene som løp ca der jeg hadde tenkt. Dette viste seg å være en bommert for da vi nærmet oss nest siste post møtte vi Løver som allerede hadde stemplet og var på vei mot mål. Ut fra posten støtet jeg fra og prøvde å ta igjen Løver. Satset hardt ut siste steinrøysa men klarte ikke å hente igjen nok. Men jeg kom inn på en finfin 2. plass på rett under 2 timer. Moro med jevnt løp og taktikkeri underveis! Jeg har hatt lettere bein så må være godt fornøyd med å henge med i tet.

[O-trolla Stene og Løver med Blafre i midten. Bildet lånt fra Kneskjælvens hjemmeside]
 

Knæskjælvens hjemmeside med resultater og bilder:

http://www.bos.idrett.no/kneskjælven/default.htm

Barfrost i marka og strålende høstvær la forholdene til rette for fantastisk stisykling i helgen!! Lørdag var TH og Blafre ute og lekte, og på søndag fikk de med seg lekekammeratene Ace, StoreUlv og Møller'n. Utrolig moro og full satsing på søndag som ga mye fliring og gir fete glis til langt ut i uka!! Tørre stier, frost på alt av vannhull og myrer og kald, deilig høstluft er balsam for kropp og sjel:-)

Klikk på bildet for en liten videosnutt fra turen:

WB, TH og Blafre stilte til start i gårsdagens bakkeløp i Elvebyen. Etter en god oppvarming var det klart til start og pumpa slo godt! Opp første kneika ble det løpt kontrollert og det skilte seg fort ut en tetgruppe på 6 mann hvor WB og Blafre selvfølgelig var med. Tempoet var relativt rolig, så WB la seg i front opp til Neperudjordet. Der økte forhåndsfavoritten Kvan Edman tempoet og tetgruppa ble splittet. WB ble liggende alene på 2. plass, mens Blafre prøvde å løpe smart og lå på 5. plass med syklist Bjerkseth (fra Team Harde Steiner) rett foran. Litt etter halvveis fikk WB selskap av bakkeløpekspert Mørk og de to ble liggende sammen frem til spurten. Den ellers så spurtsterke WB fikk her et brudd i koblingen mellom hue og bein og måtte se seg slått i spurten og kom dermed inn på en sterk 3. plass på tiden 16.55. Sterkt av en småsyk WB!!!!!

Blafre klarte å løpe smart og hadde en del å komme med mot slutten. Litt over halvveis var Bjerkseth hentet og når det flatet ut ca 1 km før mål satt Blafre inn et støt. Det ble med en gang en luke og med svigermor som cheerleader på slutten var det bare å knuse på inn i mål på en 4. plass totalt på tiden 17.33. Artig å se hvor jevne tidene til Blafre har vært de 3 årene løpet har blitt arrangert: i 2008 ble tiden 17:25 og i 2009 ble den 17:36.
 
Siden vinneren er en liten tass av en junior ble det i seniorklassen 2. plass til WB og 3. plass til Blafre (noe som jo gjorde spurttapet til WB enda surere!!).
 
TH gjennomførte sitt første Landfallhytta Opp i fin stil! Siden hun var usikker på taktikken før start, var hun i etterkant litt irritert over å ikke ha gitt enda mer gass den siste kilometeren, men hun løp uansett inn på drøye 23 minutter og 2. plass i klassen.
 
Emit hadde (igjen) klart å surre det til med resultatlistene så det var en del usikkerhet om hvordan resultatene egentlig ble. FatCamp's programhelt Ace fikk bl.a. notert den knallsterke tiden 17:15 (noe som alle andre DNS også fikk da arrangøren hadde kjørt brikkene som ikke var hentet ut på start opp til mål og kjørt over målstreken slik at alle ubrukte brikker kom inn på en veldig god tid og degraderte Blafre til listefyll).
 
Løpets hjemmeside: http://www.landfallhyttaopp.no/

Reultatliste: http://www.emit.biz/races/2010.10.11/Landfallhytta_opp_2010/resultat/index.htm

Tirsdag gjennomførte TiM, Stjerna, WB og Blafre en knallbra fellesøkt som kjennes godt i beina i dag!!! Stjerna var arrangør og hadde lagt opp til en runde med flate/kuperte drag på fin smal grusvei og noe asfalt på slutten. Oppvarmingen ble en herlig kombinasjon av omvisning i den strøkne nye Stjerneboligen, dulling med Stjerneskuddet, og løfting av betongfundament som Stjerna og Stjernefar Ørna hadde støpt etter alle kunstens regler. Ørna hadde tilrettelagt for optimal gjennomføring av løftet og det hele gikk som en lek og betongklumpen havnet akkurat der den skulle med fall i alle de riktige retningene.

 Etter en oppvarming i Bærum-style (dvs kort), gikk startskuddet for første 4 min draget. Stjerna boblet over av entusiasme over å være arrangør og gønnet på i et helt sinnsykt tempo. TiM (fnisete som vi vet han er) fikk latterkrampe av Stjerna's uhensiktsmessig høye tempo og måtte gi en luke. TiM og Blafre beit seg fast i den skrinne Stjernebaken og flyttet beina så fort det lot seg gjøre. Draget på 4 min ble (selvfølgelig) kun 3,5 min og alle var godt fornøyd med å starte intervalløkta godt opp i rød sone.

 Drag 2 og 3 ble løp på klokka (4 min) og nå som tempoet var satt var det bare å gønne på for å holde blodsmaken ved like. Når Sjerna roet seg noe tok Watt over tempoholdingen og langet ut i front. Drag nr 4 var annonser å være et lengre drag (8 min) med avslutning opp en bakke på snaue 2 min. Watt satt tempoet fra start, men det var tydelig at TiM og Blafre hadde skumle hensikter på dette draget. I "sjikanene" inn mot avslutningsbakken ble det spisse albuer for å få innersving og i det bakken startet støtet TiM det dieselmotoren var god for. WB, som ikke var kjent med bakken, kikket på klokka og lot rykket gå da han konstaterte at vi kun var halvveis på draget (hvis draget skulle være i nærheten av 8 min langt). Men Blafre og TiM hadde vært der før og så målstreken på bakketoppen (1 min unna). Blafre måtte forsterke koblingen mellom hue og bein for å følge TiM's rykk, men i det tempoet sank ett hakk gikk han kontra og kom først i "mål" (etter 4,5 min på et 8 min drag..).

Det som gjensto av økta var nå 4 knallharde drag opp denne bakken (ca 1 min). For å få en fair konkurranse ble det både konkurrert i bestetid og 0-løp. WB har fått utdelt noen raske fibre vi andre bare kan drømme om og gønnet på i et forrykende tempo som ingen kunne følge. Stjerna og TiM fulgte hverandre som skygger (dog med 100% forskjellig takt og rytme). Blafre hadde svidd av noen i koblingen mellom hue og bein og utgjorde baktroppen. WB klokket inn en tid under 1 min på alle 4 dragene, TiM lå stabilt rundt 1:07, Blafre lå på 1:10, mens Stjerna varierte fra 1:05 til 1:12. Fasit: ingen var raskere enn WB (selv om TiM var nærme på siste draget), og TiM var stabil som få og tok 0-løp-seieren.

Totalt for økta ble det konstatert 1 time trening, ca 20 min i illrød sone, god stemning, mye fnising, korte (!!!) pauser og veldig fin runde!